Fysikk og andre forviklinger

Nå føler jeg egentlig at jeg har vært veldig flink. Samtidig så føler jeg vell egentlig ikke at det hjelper så veldig mye. Jeg har sittet og jobbet med fysikkrapport for forsøket som vi gjorde i forgje uke, og som jeg har en mistanke om at kommer til og bli “krevd inn” i morgen, men jeg er faktisk ikke helt sikkert. Uansett, så skjønner jeg egentlig ikke så ekstremt mye av det, og nå er jeg egentlig kjempelei, og har gitt litt opp, men jeg har gjort endel ihvertfall, og egentlig så tror jeg at jeg forstod mer av det en det jeg trodde jeg skulle klare. Det er allikavell endel av det jeg overhode ikke skjønner, enda jeg for en gangs skyld har vært veldig flink og notere ned underveis!

Temaet er altså Newtons lover, og vi er enda i begynnelsen på fysikkboka, så dette kan jo bli spennende utover året. Egentlig så er det faktisk litt morro når man får det til, (wannabe nerd), men så er det ikke så veldig mye jeg får til. Enda bedre er det jo derfor at det i iskole står at vi skal ha prøve på torsdag, som om ikke det foregår nok denne uken fra før utav, arg! I tilleg så venter jeg på og få tilsendt noen matteoppgaver på mail som skal gjøres som innlevering!

Nå har uansett pappa bestemt seg for at han skal se “menn som hater kvinner” for full guffe i stuen, så det er uansett ikke veldig lett og jobbe her ihvertfall. Nå som jeg hadde plassert alle arkene og boken og macbooken så fint utover sofaen. På kjøkkenet har han laget lutefisk, så der går det ihvertfall ikke ann og sitte, og skrivepulten min… la oss bare si at jeg tror rapporten skal være levert inn før jeg får ryddet plass der slik som det ser ut der nå! La meg sammtidig få påpeke at rommet mitt faktisk ikke ser så enormt ille ut, i forhold til ellers!

Ellers så har jeg egentlig vært veldig effektiv i dag. Jeg var ferdig på skolen tidlig, og vandret rundt i byn med Fancy en stund før jeg dro opp i stallen. Det er alltid koselig, og vi fant til og med M.A.C butikken på kløverhuset, som jeg ikke har oppdaget før nå! Det blir farlig for lommeboka, men slik er det, og slik skal det være. Det var en grei humørbooster, på en dag som intill da egentlig hadde vært ganske crappy!

Med vestas gikk det sånn passe i dag. Jeg var vell egentlig ikke helt fornøgd med treningsøkten i dag, men så har jeg bestemt meg for og ta det litt som det kommer nå i vinter, siden fjordårets vinter ikke gikk så veldig bra. Prøver vell egentlig bare og holde hesten i gang, og gi han nok mosjon og frisk luft i tryne, så får vi se hvordan det går!

Oppdatering fra vestas!

Vestas er blitt latsabb! Skikkelig sofagris, (eller boksgris)! Han har nemlig en løs sko, som er litt skummel, fordi den er på samme hoven som han hadde et sår på, for lenge siden, som nå har en litt skummel sprekk på hovveggen. Derfor tør jeg ikke gjøre så mye før hovslageren kommer, og får gjort sin greie. Forresten så er jeg litt småsur på han, det er nemlig en uke siden jeg ringte han, og han sa han skulle komme en av dagene, og nå er han litt lost in space, og svarer ikke på tlf…

Typisk, når jeg finner en som skor hesten min bra, så skal det bli et prosjekt og få jaget han opp, men jeg regner med ting skjer nå, han kommer alltid, det bare tar litt mye tid!

Men Vestas, som jeg var sikker på at kom til å gå i taket, i og med at alt han får lov til er og tusle rundt i skritt, og være ute i luftegård, har faktisk tatt det hele som en behagelig ferie! Han er litt grinete inne, og kjeder seg nok litt av og til, men ellers så går det kjempefint, og jeg er redd at turbohesten min nesten har fått litt ro i kroppen, noe han ikke har vanligvis, og ihvertfall ikke nå som vinteren nærmer seg!

Ellers, så har Vestas funnet ut at kålrabi er noe av det beste som finnes! Ikke bare er det nammenam, det er også enormt kjekt og leke med! Han er skikkelig morsom, når han strever med de kålrabiene sine, og gnager og spiser, og styrer på! Nå er det begrenset hvor mye av det han får da! Alt med måte, men litt må stakkaren ha, når treningsnarkomanen har fått treningsforbud.

Men i dag skal meg og vestas være kjempeflinke! Eller…jeg skal være flink! Jeg skal møkke luftegården, Og jeg skal prøve og grave en grøft, så jeg får drenert ut litt vann igjen! Vestas, han gjør sånn som han pleier han, vandrer rundt, og snuser meg litt på ryggen, og ellers bare går i veien, og irriterer seg over at jeg ikke koser med han! Hele planen avhengier selvfølgelig at det ikke begynner og regne, men her er vi evig optimist!

Fremtid

Kan jeg bare
være her
litt…

Uten fortiden,
eller fremtiden,
eller
i morgen?

Må jeg,
holde tilbake
tårer
hele tiden?
Må jeg gråte?

Kan jeg få
lov til
å være redd?

Kan jeg få lov til
å møte
menneskene,

uten

å se ned?

eller opp!

Kan jeg bare
smile
ved synet av verden
og se,

de tingene
som får meg til
å smile?
Sånn som nå?

Være den
jeg ikke har lov til
å være stolt over?

Når har jeg egentlig
brydd meg
om lover og regler

og sånt?

Kan jeg
en gang,
være alt,
på en gang?
Hele verden?
Se alt,

og ikke bare være
overveldet
over en

liten
ubetydelig

ting

tid

fortid?

Vinter…

Jeg blir så utrolig demotivert, råtten og rett og slett bare depresiv av og sitte hjemme… Samtidig så går jeg helt tom for energi med jevne mellomrom, og jeg klarer liksom ikke gjøre noe heller.

Og nå det plutselig blitt skikkelig kaldt også! Selv om solen har tittet frem, etter at det har regnet i det som føles som evigheter! Jeg lurer på om jeg har en like dårlig vinter i vente, som den i fjord! Det er irriterende at den skal ta fra meg så mye av det jeg elsker, og som fyller livet mitt med mening, for jeg liker egentlig vinteren. Jeg liker bare ikke alt den tar fra meg! Energien, ridingen, den snille rolige hesten min som blir propell i hue og til frustrasjon for alle og enhver i de månedene vinteren står på for fult…

Jeg håper jeg får tilbragt litt mer tid på fjellet i år, enn det jeg gjorde i fjord. Jeg tror egentlig det hjelper på!

Søvnløs og fri

Nå sitter jeg her, og har gitt helt opp å sove. Så nå har jeg bestemt meg for og bruke de stille nattestimene på intet annet en… ingenting!

Jeg har allerede sett på både gossip girl og Bones, på den trofaste MacBooken min, også har jeg Staalesen triologien som jeg enda ikke er ferdig med (skamme seg). Så i natt skal jeg rett og slett gjøre intet annet, en nettop å lese, og se på film. Sove vet jeg at jeg ikke får, men akkurat nå, så er det egentlig helt greit.

Jeg har sånne netter av og til. At jeg sitter våken, natten igjennom, på skoledager, og ser på filmer og tv-serier på dataen, og leser, og ellers bare er helt ensom og alene, og bryr meg om ingenting, hele natten. Det er nemlig ingen som krever noe av deg om natten, annet en at du skal sove, og det er egentlig ingen som merker noe fra eller til heller, når det kommer til det. Uthvilt er jeg skjeldent, uansett.

En ny dag er begynt, men de færreste har fått med seg det, og så lenge verden, (eller ihvertfall denne tidssonen) sover, så er man liksom midt mellom ingenting.

Frihet…

Mamma får fnatt vist hun finner ut at jeg sitter oppe, men det man ikke vet, har man ikke vondt av. Og alle andre sover søtt i sengene sine. Så nå sitter jeg her, helt alene, og har det egentlig ganske greit, på tross av alt… Jeg har noen gode nattetimer forran meg enda!

Sov godt folkens!

Bokhandelen

Jeg er ofte inne i bohandelen. Spessielt norli på bystasjonen, siden jeg ofte går (nesten) rett forbi når jeg går fra skolen. Det er egentlig ikke så ofte jeg kjøper noe der, det hender, men nå i det siste har jeg stort sett bare gått rundt og sett, for så og gå stille ut igjen.

Akkurat nå holder jeg på med Gunnar Staalesens triologi, og jeg må inrømme at den er tung, selv for meg, som vanligvis sluker slikt… Det går litt seint akkurat nå, men nå tenkte jeg at jeg skulle sette meg ned og lese når jeg er ferdig og blogge her! Siden jeg alikavell sitter her, med skadet arm, og hoster så jeg er redd for at alt skal løsne inni meg…

Også skal jeg lese Dan Browns nye bok. Den skal jeg kjøpe på engelsk, når den kommer. Og Tom Egelands “Lucifers evangelium”. Jeg har ikke lest noe av han før, men den boken virket som noe for meg, så det må prøves. Dan Brown har jeg lest alt av, og jeg digger han! Ellers så finner jeg mye som fenger, ihvertfall på overflaten, av bøkene i bokhandelen.

Jeg bestiller egentlig endel fra nettet, men jeg tror jeg må begynne og kjøpe mer i bokhandelen, det er liksom noe med hele atmosfæren der, som får deg til bare å ville gå hjem å lese!

Virkelighetens korridor

Nå har jeg altså fått av meg blodtrykksmåleren igjen. Jeg var faktisk overbevist om at jeg kom til å bli blå under den, men det ble jeg altså ikke, ikke foreløpig hvertfall. Jeg fikk til og med et ark med målingene på, ikke at jeg skjønte de, men okey. Noen av tallene så litt høye ut, men neppe så høye at det skaper problemer. Jeg må nesten vente og se.

Og etter og ha vært på hjerte – poliklinikk hvor jeg omtrent bare måtte få revet av apparatet, så var det rett til radiologen, og MR undersøkelse. Jeg må inrømme at selv om jeg er vant til sprøyter og nåler, så var jeg ikke helt komfortabel med den veneflonen som ble lagt inn for kontrastvesken. Men det gikk nå fint det også. Det tok ganske lang tid, og jeg følte jeg lå inni der og stirret i sånn eviglang tid. Men jeg kom nå ut igjen tilslutt…

Nå skriver jeg ikke dette BARE for og lage lange referat av sykehusutredningen min. Men jeg har en liten annen tanke som ligger til grunn. For en stund siden, så skrev jeg om min avskjed med barneklinikken. For etter og ha vært pasient der, og på ungdomspoliklinikken i mange år, så er jeg nå gått over til den vanlige hjerte – poliklinikken. Altså i de voksnes rekker!

Vi har hatt endel snakk om dette med overgangen fra barn til voksen i helsevesenet før. Og jeg tror ikke jeg helt har tenkt noe særlig over det før jeg nærmet meg overgangen. Jeg har jo vært borte i sentralblokken på haukelan en del ganger før, men det har vært når jeg var liten, og det har stort sett bare vært rett inn på de undersøkelsene jeg skulle ta der borte, og ofte sammen med kjent lege eller sykepleier.

Men det ER anderledes. Og det er nesten litt skummelt også. Man er ganske skjermet på barneklinikken, ihvertfal på poliklinikken der. Man ser ingen syke mennesker bli trillet rundt, og venterommet er stort, og med lekekroker for de minste. Man blir hentet, av sykepleiere man stort sett kjenner, og alle har god tid til en. Man merker at man er på et sykehus, men det blir liksom ikke på samme måten heller.

Men i går fikk jeg en litt anderledes opplevelse. Etter og ha fulgt noe forvirrende skilting og fargede striper til riktig sted, kom jeg inn på venterommet. Det var en gang, med en liten luke hvor man henvendte seg, og jeg var desidert yngst. Flere ganger mens jeg ventet, kom det folk i hvite frakker, med passienter i senger trillende forbi. En og annen ble også plassert på gangen for å vente, og en av dem lå på gangen når jeg kom, og fortsatt når jeg gikk igjen. Der gikk mennesker forbi, hele tiden. Jeg tror jeg hadde syntes det var litt ubehagelig…

Og i dag igjen, på radiologisk, så var det noe det samme. Det var riktig nok ikke fult så mye, men det VAR pasienter på gangen, og senger som ble trillet forbi.  Når jeg gikk ut, kom det faktisk en liten gutt løpende, som skulle inn dit jeg akkurat hadde vært. Han virket uberørt av å være på sykehus, og tullet lekent med damen som tok han imot! Det SKAL være slik, ihvertfall for barn!

Men når man kommer inn, så er behandlingen man får mye den samme. Alle har sålangt vært hyggelig, og tatt godt vare på meg, og det er bra! Jeg vet at det er noe av det som har vært snakket om, ved og gå over til voksen. At man blir behandlet anderledes, og at folk ikke har tid nok, og at man bare blir rushet igjennom det som skal gjøres.

Så det har nok ikke vært helt det samme. Men heller ikke så forferdelig som endel skal ha det til. Ihvertfall for meg. Man ser litt hvor skjermet man er som barn, men jeg synes ikke det er negativt, selv om man før eller siden må ut av boblen, og inn i voksenlivet. Nå får jeg heller ikke, (forhåpentligvis) like mye der som jeg har vært på barneklinikken. Vist alt går etter planen nå, så trapper vi ned til så lite som undersøkelser hvert 3år på hjerte!:)

Trapped

Jeg er mindre fornøgd med hjertelegen min akkurat nå. Jeg sitter altså nå med et forbanna blodtrykksaparat teipet til meg. Selvfølgelig på høyre arm, som jeg på grunn av ledninger, og plasterteip ikke klarer og bevege skikkelig! Noe som irriterer meg GRUSOMT! Bildene er forresten tatt med webcam! Prøv og ta bilde av deg selv med et annet kamera, med kunn venstrearmen til hjelp da!

Jeg kommer helt sikkert til og blogge mer i dag, for jeg har en misstanke om at dette kommer til og bli en ekstremt kjedelig dag! Men akkurat nå skal jeg bare gå tilbake til og være sur på legen, og irritere meg i stillhet!

Skriveglede

I natt stod jeg opp fra sengen tre ganger, og åpnet macbooken min for å skrive.

Jeg har ikke skrevet noe særlig på lenge. Ikke noe ordentlig ihvertfall. Men nå har jeg faktisk, av en eller annen grunn funnet igjen inspirasjonen, som jeg ikke helt skjønner hvor kommer fra.

Jeg merker at jeg er i bedre humør også, når jeg får skrevet. Kanskje fordi at jeg kan konsentrere meg om ting som er rundt, og ikke må rydde plass oppi hode mitt hele tiden… Det er nemlig litt slitsomt.

Så skrivegleden er kommet tilbake! Og kreativiteten, tror jeg. Og en dag, så SKAL jeg skrive en roman! Sånn en hel en liksom, og ikke bare første kapittel!

Og slik blir dagene…

I går ryddet jeg skrivebordet mitt. Det var fult av gammalt dritt, hvorav mesteparten gikk i bosset. Nå kan jeg faktisk sitte og gjøre lekser på den, (eller late som). I tilleg så er det faktisk plass til macbooken min, som jeg har forelsket meg helt i, og det er slett ikke værst.

I dag har jeg vært på skolen. Vi hadde første norsktimen for dette semesteret, med nye læreren. Det kan bli… spennende. Også hadde vi sosiologi. Eller vi hadde veiledningstime med sosiologilæreren, før vi fikk gå hjem. Jeg skal ha Georg i sosiologi, noe jeg er ekstremt glad for. Og det er nok en av de fagene jeg faktisk GLEDER meg til og ha. Georg sine timer er virkelig ikke som andre skoletimer, og det er et fag som virker veldg spennende! Vi fikk tilogmed sosiologiboken vår! Som er første skoleboken vi har fått i år. Og sålangt eneste.

Og etter en kort skoledag, så var jeg oppe i stallen. Jeg longerte Vestas i dag, og han gikk kjempebra! Vi koste oss begge to, og det er jo alltid konge. Det er slik det skal være. Etter og ha møkket og satt frem mat og vann til både han og Fibie dro jeg hjem, og nå sitter jeg nå her. Er tidlig ferdig i stallen i dag, ettersom vi fikk gå tidlig fra skolen, men slik blir det nok ikke hver dag nei.

Så nå er den nye, (gammle) hverdagen min begynt. Et nytt skoleår, men nye muligheter. Og et (nesten) ryddig skrivebord!