Nå har jeg altså fått av meg blodtrykksmåleren igjen. Jeg var faktisk overbevist om at jeg kom til å bli blå under den, men det ble jeg altså ikke, ikke foreløpig hvertfall. Jeg fikk til og med et ark med målingene på, ikke at jeg skjønte de, men okey. Noen av tallene så litt høye ut, men neppe så høye at det skaper problemer. Jeg må nesten vente og se.
Og etter og ha vært på hjerte – poliklinikk hvor jeg omtrent bare måtte få revet av apparatet, så var det rett til radiologen, og MR undersøkelse. Jeg må inrømme at selv om jeg er vant til sprøyter og nåler, så var jeg ikke helt komfortabel med den veneflonen som ble lagt inn for kontrastvesken. Men det gikk nå fint det også. Det tok ganske lang tid, og jeg følte jeg lå inni der og stirret i sånn eviglang tid. Men jeg kom nå ut igjen tilslutt…
Nå skriver jeg ikke dette BARE for og lage lange referat av sykehusutredningen min. Men jeg har en liten annen tanke som ligger til grunn. For en stund siden, så skrev jeg om min avskjed med barneklinikken. For etter og ha vært pasient der, og på ungdomspoliklinikken i mange år, så er jeg nå gått over til den vanlige hjerte – poliklinikken. Altså i de voksnes rekker!
Vi har hatt endel snakk om dette med overgangen fra barn til voksen i helsevesenet før. Og jeg tror ikke jeg helt har tenkt noe særlig over det før jeg nærmet meg overgangen. Jeg har jo vært borte i sentralblokken på haukelan en del ganger før, men det har vært når jeg var liten, og det har stort sett bare vært rett inn på de undersøkelsene jeg skulle ta der borte, og ofte sammen med kjent lege eller sykepleier.
Men det ER anderledes. Og det er nesten litt skummelt også. Man er ganske skjermet på barneklinikken, ihvertfal på poliklinikken der. Man ser ingen syke mennesker bli trillet rundt, og venterommet er stort, og med lekekroker for de minste. Man blir hentet, av sykepleiere man stort sett kjenner, og alle har god tid til en. Man merker at man er på et sykehus, men det blir liksom ikke på samme måten heller.
Men i går fikk jeg en litt anderledes opplevelse. Etter og ha fulgt noe forvirrende skilting og fargede striper til riktig sted, kom jeg inn på venterommet. Det var en gang, med en liten luke hvor man henvendte seg, og jeg var desidert yngst. Flere ganger mens jeg ventet, kom det folk i hvite frakker, med passienter i senger trillende forbi. En og annen ble også plassert på gangen for å vente, og en av dem lå på gangen når jeg kom, og fortsatt når jeg gikk igjen. Der gikk mennesker forbi, hele tiden. Jeg tror jeg hadde syntes det var litt ubehagelig…
Og i dag igjen, på radiologisk, så var det noe det samme. Det var riktig nok ikke fult så mye, men det VAR pasienter på gangen, og senger som ble trillet forbi. Når jeg gikk ut, kom det faktisk en liten gutt løpende, som skulle inn dit jeg akkurat hadde vært. Han virket uberørt av å være på sykehus, og tullet lekent med damen som tok han imot! Det SKAL være slik, ihvertfall for barn!
Men når man kommer inn, så er behandlingen man får mye den samme. Alle har sålangt vært hyggelig, og tatt godt vare på meg, og det er bra! Jeg vet at det er noe av det som har vært snakket om, ved og gå over til voksen. At man blir behandlet anderledes, og at folk ikke har tid nok, og at man bare blir rushet igjennom det som skal gjøres.
Så det har nok ikke vært helt det samme. Men heller ikke så forferdelig som endel skal ha det til. Ihvertfall for meg. Man ser litt hvor skjermet man er som barn, men jeg synes ikke det er negativt, selv om man før eller siden må ut av boblen, og inn i voksenlivet. Nå får jeg heller ikke, (forhåpentligvis) like mye der som jeg har vært på barneklinikken. Vist alt går etter planen nå, så trapper vi ned til så lite som undersøkelser hvert 3år på hjerte!:)
Temaet er altså Newtons lover, og vi er enda i begynnelsen på fysikkboka, så dette kan jo bli spennende utover året. Egentlig så er det faktisk litt morro når man får det til, (wannabe nerd), men så er det ikke så veldig mye jeg får til. Enda bedre er det jo derfor at det i iskole står at vi skal ha prøve på torsdag, som om ikke det foregår nok denne uken fra før utav, arg! I tilleg så venter jeg på og få tilsendt noen matteoppgaver på mail som skal gjøres som innlevering!
Vestas er blitt latsabb! Skikkelig sofagris, (eller boksgris)! Han har nemlig en løs sko, som er litt skummel, fordi den er på samme hoven som han hadde et sår på, for lenge siden, som nå har en litt skummel sprekk på hovveggen. Derfor tør jeg ikke gjøre så mye før hovslageren kommer, og får gjort sin greie. Forresten så er jeg litt småsur på han, det er nemlig en uke siden jeg ringte han, og han sa han skulle komme en av dagene, og nå er han litt lost in space, og svarer ikke på tlf…
